The Gates Of Ballard

Hĺvard Hedde
Eg heiter Hĺvard Hedde, og er so ven ein kar.
No vil eg burt og gifta meg og rydja meg ein gard.
Eg bur upp under fjell,
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell!
Eg heiter Hĺvard Hedde og bur upp under nut;
No vil eg burt og gifta meg, eg vil 'kje lenger ganga gut.
Eg bur upp under fjell,
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell!
Garden han er liten, men skogen han er god.
Der heve eg tvo furor, og dei skal stĺ i ro.
Eg bur upp under fjell,
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell!
Nĺr borni dei vert mange, og skuldi aukar pĺ.
So hřgg eg ned den eine, den andre ho lyt stĺ.
Eg bur upp under fjell,
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell!
Men nĺr me verte gamle og kvar skal hava sitt,
so hřgg eg ned den andre, og dĺ er skogen kvitt.
Eg bur upp under fjell,
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell!
Det var no ikkje undrands, at Hĺvard totte vondt;
Han reiste ifrĺ Lanje: Den myrke Haustenott.
Eg bur upp under fjell,
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell!
Han reiste ifrĺ Lanjei, og dĺ var gjenta fest;
Men det var med ein annan, det hev han trega mest.
Eg bur upp under fjell.
Og gjenta hev eg lova - ho sveik meg likevel.