Eikeåndlik; tryllestaven.
Trollmann med nøkkel og maske,
naken og hvit, ned i graven,
kun kledd i vår verdens aske.

Langs vegger; lange, spisse spyd.
På benkene brynjer av stål.
Han lister seg inn uten lyd,
på bakken ser aske fra bål.

Jeg reiser til mørkets dyp der alt er dødt.

Inn i haugens mørke rike,
der sitter de stille døde.
Må ikke for frykten vike,
men reise til verdens øde.

Taket tekket med store skjold,
hjelmer, belter, kniver og sverd;
over steinhallens brune mold
en skapning, en kvinnes gjenferd!

Jeg reiser til mørkets dyp der alt er dødt.

Seidmannens ham i treet ute,
henger, sitt hode den luter.
Kuen blør, hører den tute,
seidmann løser sine knuter.

Seidmannen henter de gaver
som de bleke døde gir ham,
fra gamle, mørke steingraver
han finner det vakreste fram.

Jeg reiser til Kelio.
Jeg reiser til mørkets dyp der alt er dødt.

Belte og brynje, kaker og klær,
hjelmer og himmelske våpen,
runer og vers, tørkede bær,
døren til graven er åpen!

Fra alver, våpnene smidde,
til lyse gjenfødte døde,
dem som mot ulvene stridde
i verden som nu er øde.

Jeg reiser til Kelio.
Jeg reiser til mørkets dyp der alt er dødt.


Lyrics submitted by AidanDies

Kaimadalthas' Nedstigning song meanings
Add your thoughts

1 Comment

sort form View by:
  • +1
    General CommentEnglish:

    The Descent of Kaimadalthas

    Body of the oak spirit, sorcerer's wand.
    Sorcerer with key and mask,
    naked and white, into the grave,
    only dressed in the ash of our world.

    Along the walls; long, pointy spears.
    On the benches, mails of steel.
    He tip-toes without a sound,
    see ash on the ground from fires.

    I travel to the darkest deep where everything is dead.

    Into the dark realm of the mound,
    the silent dead sit there.
    Must not yield to fear,
    but travel to the desolate places of the world.

    Roof is covered with shields,
    helmets, belts, knives and swords;
    above the brown soil of the stone hall
    a creature, the ghost of a woman.

    I travel to the darkest deep where everything is dead.

    The shape of the sorcerer in the tree outside,
    hangs, bending its head.
    The cow bleeds, hear it cry,
    the sorcerer unties his knots.

    The sorcerer collects the gifts
    given to him by the pale dead,
    from old dark stone graves
    he finds the most beautiful.

    I go to Kelio.
    I travel to the darkest deep where everything is dead.

    Belt and mail, cakes and clothes,
    helmets and divine weapons,
    runes and verses, dried berries,
    the door to the grave is open!

    From elves, the craftsmen of weapons,
    to fair reborn dead,
    those who fought the wolf
    in a world now desolate.

    I go to Kelio.
    I travel to the darkest deep where everything is dead.
    AidanDieson March 27, 2010   Link

Add your thoughts

Log in now to tell us what you think this song means.

Don’t have an account? Create an account with SongMeanings to post comments, submit lyrics, and more. It’s super easy, we promise!

Back to top
explain